TIDSSKRIFT FOR POESIKRITIKK

Krabbenarkivet

32. utgåve     |     26. mai 2022     |     BOKMELDING

Altomfattande morskjærleik

Kvifor er morsfiguren så ynda motiv i poesien? Oddbjørn Birkelands bilete av mor er ikkje idylliserande, snarare heller klaustrofobisk. Trass i at bokmeldar Stein Arnold Hevrøy meinar Birkeland snublar i enkelte av dikta, opplever han at diktsamlinga Ikkje bare ei mor som heilskap er rik. 

 

31. utgåve     |     19. mai 2022     |     BOKMELDING

Å stå på kanten av eit spørsmål

I boka Å våkne i et dikt presenterer Camilla Groth den amerikanske poeten Jane Hirshfield gjennom eit fyldig utval gjendiktingar frå ni diktsamlingar og eit informerande etterord. Hirshfield er eit menneske som er dedikert til poesien, og som skriv originale og utfordrande dikt som gir mykje att for den som nyttar litt tid på å lesa dei. Krabbens bokmeldar Helge Torvund kjem innom dei problemstillingane ein gjendiktar møtar på, men seier seg godt nøgd med denne første boka med Hirshfield i norsk språkdrakt.

30. utgåve     |     12. mai 2022     |     BOKMELDING

Om å tilhøre låvene

Den svenske poeten Ingela Strandberg skriver i diktboka Ingenstans mitt segel med pirrende gåtefullhet og poetisk ledighet om å være bundet til oppvekstens landskap og minner. Diktene søker seg til det punktet der identitetsbehov og frihetstrang møtes, skriver Krabbens melder Katrine Heiberg. 

29. utgåve     |     5. mai 2022     |     BOKMELDING

Små flater, små tegn, store dikt

I Nils Chr. Moe-Repstads siste diktbok, Devon, beveger vi oss raskt i tid og rom, fra naturvitenskap, via gresk mytologi til menneskeofring, Abraham og med han både jødedom, kristendom og islam. Moe-Repstad gir ikke ved dørene i sine raske skiftninger i tid og rom, men han en generøs poet som deler sine innsikter, ofte hardt tilkjempede , med leseren, skriver Ole Karlsen i bokmeldingen av Devon

28. utgåve     |     28. april 2022     |     BOKMELDING

«Eg let deg ikkje leve stille»

Den italienske poeten Carlo Bordini skriv bevisst ufullkomne dikt fordi han meiner det får heilskapen til å fungere betre. Hans opus incertum dyrkar ein draumeaktig rasjonalitet og ein prosaisk stil. Stefan Modeo har anmeldt den posthume samlinga Eit tomrom av luft (Un vuoto d’aria) for Krabben. 

 

 

27. utgåve     |     21. april 2022     |     BOKMELDING

Opp, alle jordens ynglinger!

Det er en rastløs inderlighet i diktuttrykket til Jonathan August Lengali; en gjennomgående spenning mellom det nakent bekjennende og et bevisst overlesset bildespråk. Her er det ekspansjon som gjelder. Vi har å gjøre med en estetiker som ønsker å forføre og bli forført, som «noen ganger elsker alle menn» og som ser «ynglingen i alle og overalt», skriver Krabbens anmelder Elisabeth Frøysland Pedersen om Jonathan August Lengalis diktbok Yngling. 

 

26. utgåve     |     7. april 2022

Blant sinnets sorte trær

No ligg det føre eit nytt utval på norsk av Sylvia Plaths poesi: Jeg er loddrett, gjendikta av Hege Woxen. Krabbens anmelder Priya Bains leder leserne kyndig gjennom dette diktutvalget, og skriver i denne bokmeldingen at: «Til tross for at noen av disse lydlige kvalitetene uvegerlig går tapt, har gjendiktningen klart det som er vel så viktig, nemlig å bevare Plaths stemninger, de labyrintiske bevegelsene som gir leseren en nærmest svimlende fornemmelse.»

25. utgåve     |     31. mars 2022

Lyssmed som vågar seg ut i ord

I høve 70-årsdagen til poeten Helge Torvund i fjor haust (2021) gav Aschehoug ut Lyset du treng finst, eit utval dikt henta frå 24 av poetens i alt 28 diktsamlingar og med 11 nyskrivne bonusdikt. Krabbens meldar Steinar Sivertsen er begeistra for poeten og for utvalet: «Dette er poesi for deg og meg. Så les Helge Torvund. Han og du fortener det», er meldarens klare oppmoding. 

24. utgåve     |     24. mars 2022

Om verdas vennlegheit

«I overgangen frå tekst til resitering, til song og den tidvis uharmoniske snakkesynginga, hender noko med teksten, eit tolkingsrom opnar seg, ved at dei tre vokale røystene ein og same sekvens blir til divergerande motpolar, modusar og musikalske-litterære sjikt», skriv Krabbens meldar om CD-albumet Brecht- en kynisk menneskevenn av og med Vigdis Hjorth, Jørn Simen Øverli, Ruth Wilhelmine Meyer, Espen Leite og Rolf-Erik Nystrøm. 

23. utgåve     |     17. mars 2022

NE-RAN-TE OG OPP

I sin anmeldelse av Vannverk  – Johanne Fronth-Nygrens diktdebut – skriver Krabbens bokmelder Freddy Fjellheim blant annet dette: «Samlingen er så forunderlig at det er meningsløst å peke ut gode og dårlige dikt. Diktene er basert i en folkelig fortellermåte som sier ‘Hør nå her, dette skal du vite, for det skjedde’. Den narrative driven og understrømmen i boka er kraften som holder de maksimalt ujevne diktene sammen til et overbevisende hele.»

22. utgåve     |     10. mars 2022

Et porøst og flytende jeg

I Lisa Him-Jensens andre diktsamling Sifonofor skjer oppløsningen og foreningen samtidig. Med utgangspunkt i et mystisk havdyr setter diktene jegets grenser på prøve. «Mellom diktjeget og økologien åpner det seg en metaforisk toveiskjørt gate. Mens jeget fremstår som en plante som vender seg mot solen, og strekker røttene dit det er næring, vandrer billene, manetene, trærne og blomstene inn i den menneskelige sfæren», skriver Krabbens melder Johannes Grytnes. 

21. utgåve     |     2. mars 2022

Mellom målet og byrjinga

I diktboka Draumar og oppvakningar (Sogni e risvegli) leitar den fransk-italienske poeten Fabrizio Bajec i dotteras barnlege språk og i eigen barndom på landsbygda, i ein freistnad på å redde seg frå ei verd der ein ikkje kjenner seg att. I Draumar og oppvakningar kjem omgrepet grense ofte attende gjennom naturlege element: skår av skjel, fjell, skog, blad, steinar, insekt, hav og fuglar», skriv Stefano Modeo i denne meldinga for Krabben.

20. utgåve     |     24. februar 2022

Grenseoverskridende naturlengsel

Naturen og skogen skal helt inn i kroppen i M. Seppola Simonsens innsirkling av kvensk tilhørighet, skriv Krabbens anmelder Katrine Heiberg om debutboka til M. Seppola Simonsen, Hjerteskog / Syđänmettä.

19. utgåve     |     17. februar 2022

Eit utstrekt landskap

Dikta til Rune Christiansen i Jeg går i sorg spenner alle sansane, lukt, lyd, syn, smak, berøring – og dei ulike sansesektorane samlar seg i tekstane, i den skrivande handa. Likefullt er ikkje tekstane avrunda og ferdige, men lydhøyre og lyttande, skriv Sindre Ekrheim i meldinga i Krabben

18. utgåve     |     10. februar 2022

Livssamlersken

Livsfylde er nærmest et sentimentalt ord, men det er det som kommer til meg, i form av ord og følelse, underveis i lesningen av Kamerat livet – en samtale med Cecilie Løveid. Løveid snakker som en med et vell av erfaringer og kunnskaper, og med beina plantet i egen tilværelse; assosiativ og ledig, men også sikker i tonen, skriver Katrine Heiberg i denne meldinga for Krabben.

 

 

17. utgåve    |    3. februar 2022

I dunkle dukkehjem

Dukken er det bærende motivet i Robotsand av Åsa Maria Kraft. I Krafts samling forflytter dukkene seg stadig mellom det metafysiske og det materielle, mellom guddom og barndom. Nag Hammadi-skriftene, en samling gnostiske håndskrifter som ble funnet av egyptiske bønder i 1945 og antagelig stammer fra slutten av 300-tallet, er sentrale i samlingen, som også blant annet tar en svensk lov om barneavstraffelse fra 1966 opp i seg. De store sveipene i tid, skiftene mellom ulike epoker og stiler, er Robotsands mest oppsiktsvekkende grep, skriver Carina Elisabeth Beddari i anmeldelsen av Åsa Maria Krafts bok. 

27. januar 2022

Alle dei forsvunne kroppane

Antígona González av den mexicanske poeten Sara Uribe – som er gjendikta frå spansk til norsk av Bendik Vada – viser til ein ikkje-estetiserande litterær strategi med overføringsverdi – korleis dokumentarisk materiale, litterære tradisjonstekstar, fiktive og poetiske element vert strukturert og får ny tyding som politisk litteratur.

20. januar 2022

Nakne ord for penga

Nakenord føyer seg tematisk og formmessig inn i Paal Maage Elstads øvrige poetiske forfatterskap. Det handler om menneskets forhold til kunsten. Poeten henter ut erkjennelser og tolkninger fra bilder og malerier i den etablerte kunsthistorien. De klassiske formgrep og motiv smitter over på poesien og Elstad dikter videre på dem. Ikke ulikt Roland Barthes i boken Det lyse rommet bruker Elstad fotografiet til å skildre et nærvær som er borte, skriver Krabbens bokmelder Endre Ruset. 

13. januar 2022

I ei skur av røyster

Sjølv om dikta i Priya Bains’ debutbok, Med restene av mine hender, står i krysselden av formaningar, forventningar og sitatlikande utsegner frå eit familiekollektiv – utsegnene kunne godt ha vore autentiske og dokumentariske – evnar denne lyrikken ved enkle språklege strategiar å skjerpe og kvesse røystene som famlar etter fotfeste i verda, skriv Krabbens kritikar i denne bokmeldinga. 

 

 

9. desember 2021

Gjennom nålauga til Orknøyane

Orknøypoeten George Mackay Brown (1921-1996) ville ha fylt 100 år 17. oktober i år. I forfattarskapen til denne nestoren blant skotske diktarar finst det mange likskapar med bøker av vestnorske forfattarkollegaer. Det gjeld først og fremst dikt eller forteljingar som handlar om familiar – og om fiskarbonden – som livberga seg av den grøda som karrige småbruk ute ved kysten var villige til å gi saman med fisken dei klarte å tvinga opp frå det lunefulle havet, skriv Jostein Sæbøe i dette bokessayet i Krabben

2. desember 2021

Kjærlighet, kjøtt og lava

Rød selvbiografi bærer i seg det som har blitt poeten Anne Carsons særmerke — en fri og leken, men likevel dypt seriøs omgang med antikke tekster, og en evne til å kombinere litterære sjangre og uttrykksformer, slik at noe nytt og annerledes oppstår, skriver Katrine Heiberg om Tone Hødnebøs gjendikting av boka til norsk. 

25. november 2021

På begge sider av et speil

I Snø på museum beveger vi oss mellom Berlin og Norge, mellom krigens døde og arbeiderbevegelsens klassekamp, mellom vinterlige barndomsminner, bildekunst, kjente og ukjente poeter – og mellom ord som ikke finner fram, skriver Silje Solheim Karslen om Hanne Bramness’ nye diktbok. 

18. november 2021

Ta på alvor

Ta på Jesus av Gunnar Wærness består av en del essay, to deler dikt og sju kroppsdeler Jesus. Om Wærness-diktene skriver Ole Karlsen i denne meldinga på Krabben at de «med sine klanger, rim og rytmer beveger ( …) seg mot musikken – eller kanskje man heller burde si mot musikken i dens opprinnelige, greske betydning, musiké, som en totalitet av ord, toner og kroppsbevegelse.»

11. november 2021

«spurvene på takskjeggene tilber sine ukjente guder»

Hva er dette «kvirrevitt» som naivistisk og nesten barnlig kiler seg inn i disse diktene, mimende en lyd som mennesket med sitt språknebb så åpenbart aldri kan synge? spør Ingrid Nielsen i denne meldinga av Spurvene og tiden av Pauli Tapio, som er gjendikta fra finsk til norsk av Morten Abildsnes.

4. november 2021

Brysomme Joakim-bejaelser 

Norsk poesi trenger utvilsomt den kvikke blandingen av entusiasme, lekenhet og tradisjonsbevissthet som Joakim Kjørsviks 25.september-diktetene på sitt beste kaller fram. Men i denne samlingen smitter «Joakim-bejaelsen» alt for sjelden over på leseren, som blir sittende og ønske seg en mindre selvbegeistret oppfinnsomhet, skriv Carina Elisabeth Beddari i denne Krabben-meldinga. 

28. oktober 2021

Hei hvor det går!

Kaskader av okser og aske av Eirik S. Røkkum er en ego-trip, alt snurrer rundt det lyriske jeget, diktet er hans monolog. Dette er ein debut som tross sin ironiske distanse til alt oser av kjærlighet til poesien, skriver Katrine Heiberg i denne meldinga på Krabben.

 

 

21. oktober 2021

Arrete haustsongar

Om eg skal nemne to ting eg tenker som typiske kvalitetar ved Sandes dikt, er det for det første at dei er eksistensielt vågale. På sitt beste viser dei livsmot og klokskap. Det andre er at dei ofte kan vere overraskande, gjerne på ein humoristisk måte. Det er likevel ikkje alltid eg greier å fote meg i det underleggjerande landskapet til Sande, skriv Stein Arnold Hevrøy i denne meldinga av Haustsong av Hans Sande. 

14. oktober 2021

Språket i handa til ein annan

Debutdiktboka Perverst navn av Ida Frette er ein avkledd, gold og ribba lyrisk dialog. Tilhøvet og maktforholdet mellom røystene er skiftande, i ubalanse og under stendig omkalfatring. Perverst navn gjer oss merksame på kva språk gjer, korleis det handlar, korleis det hender – ikkje kva språk essensielt er

 

7. oktober 2021

Heroiske svev i spennet mellom ode og elegi

Karin Haugane har lyttet seg frem til en lyrisk form som kan tåle tyngden og bære byrden av hennes historie. Formmessig er årets diktbok, Våre heroiske liv, en oppsummering, en slags syntese, både av egen dikterisk produksjon og praksis og av noen langlivede linjer i den større poesihistorien.

 

30. september 2021

Hva er nøkkelen til det hittil ubeskrevne fenomenet desperasjonsanimasjon?

I Desperasjonsanimasjon har oppløsningen av menneske og natur nådd et kaotisk stadium, med en larmende stillhet og en oppløsning som både er mental, språklig og miljømessig utartet, skriv Freddy Fjellheim i essayet om Silje Linge Haalands poesidebut. Fjellheim finn at tapet av fellesskap er ein viktig lyrisk impuls i essayet som har eit sideblikk til Haalands mangeårige virke som kunstnar.

23. september 2021

«Eg kvernar og kvernar på variasjonar over same tema»

Forelskelse og initiativ, usikkerhet og tvil, håp og drømmer beskrives med perspektivet godt plantet i dikt-jegets følelsesliv. Diktene forteller, snakker og proklamerer i korte og poengterte setninger, skriv Katrine Heiberg i kritikken av Anne Kari Byes andre diktbok, Eg bur her no

 

16. september 2021

Forræderi og kjærleik

Trado av Athena Farrokhzad og Svetlana Cârstean skriv fram eit mangfaldig og rikt bilete av omsetjingshandlinga. Sjølv om dikta til dei to poetane tek utgangspunkt i filologiske erfaringar knytt til det lingvistiske gapet som opnar seg mellom språk fordi dei ikkje er ekvivalente, så går ikkje dikta seg fast i eit snevert syn på omsetjingsverksemda.