TIDSSKRIFT FOR POESIKRITIKK

Krabbenarkivet

Ta på alvor

25. november 2021

På begge sider av et speil

I Snø på museum beveger vi oss mellom Berlin og Norge, mellom krigens døde og arbeiderbevegelsens klassekamp, mellom vinterlige barndomsminner, bildekunst, kjente og ukjente poeter – og mellom ord som ikke finner fram, skriver Silje Solheim Karslen om Hanne Bramness’ nye diktbok. 

18. november 2021

Ta på alvor

Ta på Jesus av Gunnar Wærness består av en del essay, to deler dikt og sju kroppsdeler Jesus. Om Wærness-diktene skriver Ole Karlsen i denne meldinga på Krabben at de «med sine klanger, rim og rytmer beveger ( …) seg mot musikken – eller kanskje man heller burde si mot musikken i dens opprinnelige, greske betydning, musiké, som en totalitet av ord, toner og kroppsbevegelse.»

11. november 2021

«spurvene på takskjeggene tilber sine ukjente guder»

Hva er dette «kvirrevitt» som naivistisk og nesten barnlig kiler seg inn i disse diktene, mimende en lyd som mennesket med sitt språknebb så åpenbart aldri kan synge? spør Ingrid Nielsen i denne meldinga av Spurvene og tiden av Pauli Tapio, som er gjendikta fra finsk til norsk av Morten Abildsnes.

4. november 2021

Brysomme Joakim-bejaelser 

Norsk poesi trenger utvilsomt den kvikke blandingen av entusiasme, lekenhet og tradisjonsbevissthet som Joakim Kjørsviks 25.september-diktetene på sitt beste kaller fram. Men i denne samlingen smitter «Joakim-bejaelsen» alt for sjelden over på leseren, som blir sittende og ønske seg en mindre selvbegeistret oppfinnsomhet, skriv Carina Elisabeth Beddari i denne Krabben-meldinga. 

28. oktober 2021

Hei hvor det går!

Kaskader av okser og aske av Eirik S. Røkkum er en ego-trip, alt snurrer rundt det lyriske jeget, diktet er hans monolog. Dette er ein debut som tross sin ironiske distanse til alt oser av kjærlighet til poesien, skriver Katrine Heiberg i denne meldinga på Krabben.

 

 

21. oktober 2021

Arrete haustsongar

Om eg skal nemne to ting eg tenker som typiske kvalitetar ved Sandes dikt, er det for det første at dei er eksistensielt vågale. På sitt beste viser dei livsmot og klokskap. Det andre er at dei ofte kan vere overraskande, gjerne på ein humoristisk måte. Det er likevel ikkje alltid eg greier å fote meg i det underleggjerande landskapet til Sande, skriv Stein Arnold Hevrøy i denne meldinga av Haustsong av Hans Sande. 

14. oktober 2021

Språket i handa til ein annan

Debutdiktboka Perverst navn av Ida Frette er ein avkledd, gold og ribba lyrisk dialog. Tilhøvet og maktforholdet mellom røystene er skiftande, i ubalanse og under stendig omkalfatring. Perverst navn gjer oss merksame på kva språk gjer, korleis det handlar, korleis det hender – ikkje kva språk essensielt er

 

7. oktober 2021

Heroiske svev i spennet mellom ode og elegi

Karin Haugane har lyttet seg frem til en lyrisk form som kan tåle tyngden og bære byrden av hennes historie. Formmessig er årets diktbok, Våre heroiske liv, en oppsummering, en slags syntese, både av egen dikterisk produksjon og praksis og av noen langlivede linjer i den større poesihistorien.

 

30. september 2021

Hva er nøkkelen til det hittil ubeskrevne fenomenet desperasjonsanimasjon?

I Desperasjonsanimasjon har oppløsningen av menneske og natur nådd et kaotisk stadium, med en larmende stillhet og en oppløsning som både er mental, språklig og miljømessig utartet, skriv Freddy Fjellheim i essayet om Silje Linge Haalands poesidebut. Fjellheim finn at tapet av fellesskap er ein viktig lyrisk impuls i essayet som har eit sideblikk til Haalands mangeårige virke som kunstnar.

23. september 2021

«Eg kvernar og kvernar på variasjonar over same tema»

Forelskelse og initiativ, usikkerhet og tvil, håp og drømmer beskrives med perspektivet godt plantet i dikt-jegets følelsesliv. Diktene forteller, snakker og proklamerer i korte og poengterte setninger, skriv Katrine Heiberg i kritikken av Anne Kari Byes andre diktbok, Eg bur her no

 

16. september 2021

Forræderi og kjærleik

Trado av Athena Farrokhzad og Svetlana Cârstean skriv fram eit mangfaldig og rikt bilete av omsetjingshandlinga. Sjølv om dikta til dei to poetane tek utgangspunkt i filologiske erfaringar knytt til det lingvistiske gapet som opnar seg mellom språk fordi dei ikkje er ekvivalente, så går ikkje dikta seg fast i eit snevert syn på omsetjingsverksemda.